Akutte/kroniske korsryggsplager/lumbago
Med eller uten smerter i ben (isjas/prolaps)
Akutte/kroniske korsryggsplager/lumbago
Med eller uten smerter i ben (isjas/prolaps)
Har du vondt i ryggen?
Du er neppe alene. Her på Fetsund ser vi mange vonde rygger i løpet av dagen.
I følge FHI vil 60-70% av befolkningen vil oppleve korsryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. I følge Norsk kiropraktorforening Har halvparten av disse hatt vondt siste år og cirka 40% siste måned.
Om lag 15 % av befolkningen vil bli langtidssykemeldt og 10 % vil få uførepensjoner som følge av korsryggsmerter.
Selv om mange vil påstå at man vet den eksakte årsaken til pasienten eller ens egen korsryggsmerte, er sannheten at vi vet ikke helt hvorfor det egentlig oppstår, med mindre det er en reel skade eller annen underliggende sykdom i korsryggen.
Din lege eller kiropraktor vil da påstå at du har lumbago – som er det samme som å si at du har «vondt i nedre del av ryggen» på fagspråket.
Korsryggsmerter er ofte meget ubehagelige og begrensende på mange måter, men det er sjeldent noe alvorlig og det går som oftest over av seg selv.
Hvorfor får man vondt i ryggen?
Som tidligere nevnt kan ingen være helt sikre på dette. Men vi skal likevel gi dere en liten pekepinn på hva vi tror det kan være, i følge Norsk kiropraktorforening:
- Forstrekning av ryggmusklene, for eksempel etter tunge løft, vridninger eller brå bevegelser.
- Uhensiktsmessige og statiske stillinger, for eksempel etter å ha sittet eller stått lenge i en positur som belaster musklene rundt ryggraden utover det de er «vant med»
- Slitasje på ryggvirvlene/artose. Dette oppstår gjerne når vi blir eldre og mellomvirvelskivene (som sitter mellom virvlene og bidrar til å beskytte dem) slites og tørker ut. Dette er en normal prosess hos alle mennesker.
- Skade på mellomvirvelskivene – skivebukning eller prolaps (som vist på bildet). Mellom hver ryggvirvel ligger det bruskskiver som fungerer som støtavlastende puter for ryggen. Disse bruskskivene består av en geleaktig kjerne og en hard fibrøs hinne. Noen ganger kan bruskskivens hinne slå sprekker og det danner seg et prolaps ved at noe av kjernematerialet siver ut. Om prolpaset berører en av ryggens nerverøtter kan det oppstå smerter i korsryggen og i mange tilfeller stråle nedover ett eller begge ben.
- Andre og mindre vanlige årsaker til ryggsmerte kan være brudd, revmatisk sykdom eller kreft. Ved slike tilfeller er det viktig at du følges opp av fastlege og/eller sykehusspesialist.
Hva er forskjellen på akutte og kroniske vondter i ryggen?
Dette er et definisjonsspørsmål og har mye å si for hvor god prognose man har for å bli bedre av sine vondter:
- Akutte ryggsmerter har varighet under 4 uker – god prognose
- Subakutte ryggsmerter varer under 12 uker – middels prognose
- Kroniske ryggsmerter har varighet over 12 uker – dårligere prognose, trenger ofte flere type tiltak
I noen tilfeller, spesielt ved langvarige plager, kan følelsesmessige og sosiale utfordringer virke inn på smertene. Generell nedstemthet, depresjon, en følelse av utilstrekkelighet og manglende støtte hos partner og i arbeid er eksempler på psykososiale forhold som har vist seg å kunne forsterke eller forlenge smerteprosesser. Det er derfor viktig å ta tak i alle aspekter når man først vil «rydde opp i» vondtene sine.
Hva kan jeg gjøre om jeg får vondt i ryggen og kan en kiropraktor hjelpe meg?
Om du opplever smerter i ryggen er det veldig gunstig om du klarer å hode deg fysisk aktiv, fremfor å sitte stille eller holde sengen. Fysisk aktivitet har dokumentert effekt for en rekke muskel- og skjelettsmerter, inkludert ryggplager.
I følge nationale kliniske retningslinjer for korsryggsmerter med eller uten nerverotsaffeksjon er det meget god dokumentasjon for at manipulasjonsbehandling, utført av kvalifiserte fagpersoner, er gunstig ved akutte oppståtte korsryggsmerter, basert på den forskningen som nå finnes.
Manipulasjonsbehandling er altså den «poppingen» eller «knekkingen» kiropraktoren ofte utfører i tillegg til for eksempel triggerpunktsmassasje og treningsveileding.
Som vist på «flowcharten» under er en «pakke» med behandling det aller gunstigste. Dvs, fokusere på en helhetlig tilnærming ved behandling og oppfølging av hver pasient.
NICE guidelines har lagd en «flowchart» basert på all forskning det finnes på området og gitt sine anbefalinger som ut i fra dette.
